Det er i år 70 år siden Oslo og Akershus faglige samorganisasjon gir Utøya i gave til AUF. Siden den gang har Utøya ofte blitt brukt som «politisk laboratorium» for AUFs moderparti, både i regjering og opposisjon. Utøya er en liten øy, men med stor betydning. Særlig viktig er Bakken - Utøyas talerstol.
I Bakken har sentrale politiske saker og initiativ blitt diskutert og utviklet. Statsministre, partiledere og framtredende politikere har formidlet visjoner, standpunkter og utspill. Langsiktige politiske allianser har blitt etablert. Politiske vinder har blåst fra Utøya og ut over Norge, og politiske vinder har blåst inn over øya. Utøya er Norges viktigste talerstol.
Siden Utøya ble overlevert til AUF har det vært gjennomført politisk skolering og bevisstgjøring på utallige kurs, møter, samlinger og ikke minst tradisjonsrike pinse- og sommerleirer, med opptil tusen ungdommer fra hele landet og internasjonale gjester de siste 70 årene.
Som Hole kommunes første idrettsanlegg, ble fotballbanen på Utøya bygget på dugnad i samarbeid mellom Sundvollen idrettslag og AUF tidlig på 1960-tallet. Deter ingen tvil om at fotballturneringen under AUFs leire kan betraktes som et stort høydepunkt. Opp gjennom årene har man sett imponerende kropps- og ballbeherskelse, enorm innsats og ikke minst stor prestisje i turneringen. Fotball og politikk har gått hånd, og ofte har fotballkampene vært et viktig redskap for forsoning etter tøffe politiske kamper.
På begynnelsen av 1970-tallet var det en utilslørt flørt med venstreradikal sjargong, begreper og symboler i AUF. Det var i denne perioden den idylliske Åkervika nord på Utøya skiftet navn til Bolsjevika. Samtidig ble den andre vika på øya kalt Mensjevika. Bolsjevikene og Mensjevikene var fraksjoner i den russiske revolusjonen tidlig på 1900-tallet.
Leirbålet i Bolsjevika er en institusjon på Utøya.
Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland og mange andre viktige personer i Arbeiderpartiets og Norges historie, satt på midten av 1970-tallet rundt leirbålet på Utøya og fikk høre Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli fortelle om politikk og historie. De fortalte tenåringene om møter med Lenin i Moskva, om kampene under den spanske borgerkrigen og om hvordan det var å sitte i tysk fangenskap under andre verdenskrig.

Vandrehistorier fortelles fortsatt fra den eldre og erfarne garde, til stor inspirasjon for nye leirdeltagere. Det begynner å bli noen år siden historiene fra Haakon Lie og Einar Gerhardsen om krigens dager, om kampen mot de totalitære ideologiene.
Men sentralstyrets underholdning med Torbjørn Jagland, Jens Stoltenberg, Anniken Huitfeldt, Turid Birkeland, Martin Henriksen, Renate Tårnes, Tonje Brenna og mange flere, har opp gjennom årene gitt nok til stoff til titalls lattermilde historier rundt bålet.

Dette store grønne gressområdet er kjernen av Utøya. På teltplassen kan man kjenne pulsen i sommerleiren. Flere hundre telt gjør det på AUF sine leirer til en lysende, levende og pulserende plass. Mange tusen unge har tilbrakt varme sommerdager der i årenes løp. De forbinder fortsatt opphold på Utøya først og fremst med bekymringsløs ferie, sol, bading og politikk.
Følelsen av å være på et sted, en isolert øy i en hel uke, hvor du kan være deg selv sammen medmennesker med samme verdier og ønsker for samfunnet, følelsen av samhold, felleskap og engasjement. Det synges Postgirobyggets Idyll, DDE gjaller i allsang fra teltleiren, Åge er alltid en klassiker. Og det helt blottet for ironi. Klisjéene leves fullt ut på AUFs sommerleir på Utøya.
Når natten kommer er det svært varierende grad av søvn. Helt om natten, helt om dagen. «Sove kan vi gjøre når vi kommer hjem», er slagordet for mange. For å få deltagerne opp om morgenen, ut av teltet, til frokost og til de politiske verkstedene, settes det gjerne på høy musikk, gjerne det siste skriket av teknomusikk. Håndklær, badeklær, våte t-skjorter og skitne bukser henger til tørk på teltsnorene.
Internasjonale gjester bidrar med eksotiske innslag, politiske kampsaker gis stor plass på bannere og flagg. Teltleiren er et stort sammensurium av farger og kaos. Her lever gamle tradisjoner hånd i hånd med dagens leirliv.
Fredag 22. juli 2011 kl. 15.25 eksploderte en bombe i Regjeringskvartalet i Oslo. Åtte personer ble drept, ni ble alvorlig skadet og mange fikk fysiske og psykiske skader. Ødeleggelsene var enorme.
Senere samme dag iverksatte gjerningsmannen andre del av angrepet: et massedrap på AUF sin sommerleir. 69 personer ble drept, 33 hardt skadet og mange hundre påført mange psykiske skader for livet. Innbyggere i Hole og campingturister fra Utvika Camping reagerte raskt og heltemodig. De reddet liv og sørget for at omfanget av skader ikke ble enda større. En høyreekstrem norsk statsborger utførte terrorangrepene. Angrepene var rettet mot Norges demokratiske institusjoner og at de var politisk motivert. Ugjerningene savner sidestykke i norsk historie.
Etter terrorangrepet måtte AUF og Utøya finne en vei videre. Både behovet for å minnes og for å skape nytt liv måtte ivaretas. Ekstremisme må ikke vinne, politisk aktive ungdommer skal ikke ties med vold. I årene etter reiste AUF Norge på kryss og tvers for å snakke med etterlatte og overlevende for å sammen finne en meningsfull fremtid for øya. Fire år etter angrepet startet vi arbeidet med å gjenoppbygge og fornye Utøya. Mange tusen enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter har bidratt til at Utøya igjen eren viktig arena for ungdom.
Utøya er i dag et sted for å lære. Vi tror kunnskap vil overvinne fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier. Hegnhuset, et formidlings- og læringssenter som omkranser det tidligere kafébygget, er internasjonalt omtalt som et av verdens viktigste læringsbygg.
Hegnhuset består av 69 søyler som bærer taket - en søyle for hver av de som ble frarøvet livene sine. Omkring disse står 495 utvendige søyler som symboliserer hver og en av de overlevende, de som bærer på tanker og minner fra denne dagen for resten av sine liv.
I forlengelse av de bevarte delene av det gamle kafébygget og vendt mot teltplassen er det åpnet opp et nytt rom for læring - et demokrativerksted. Her vises det at demokratiet skapes og forsvaret av hver og en av oss – hver eneste dag.
Minnestedet på Utøya (Lysningen) består av en stor, samlende sirkel på en høyde av øyas nordside. Fra de høye furutrærne rundt lysningen henger en stålring 1,5 meter over bakken. På denne er navnene på de som ble drept på Utøya 22.juli stanset ut. Ingen navn kommer først eller sist.
Minnestedet er et verdig, rolig og varig sted for tilhørighet og ettertanke. Stedet er skapt etter en svært åpen og inkluderende prosess hvor tankene til de direkte berørte av hendelsene 22. juli har vært avgjørende for valg av utforming og plassering. Det er et vakkert sted for å minnes.
I generasjoner har sommerleirene på Utøya vært et sted for ungdom til å få innsikt i demokratiarbeid og for å øke sitt politiske engasjement. Nå er det å arrangere leir her også blitt et eksempel på unge menneskers motstandskraft. Vi lar oss ikke skremme til taushet.
Arbeiderbevegelsens hovedkontor ligger ikke på Youngstorget, blir det ofte sagt. Det er kontoret til pampene. Det er Utøya som er AUFs hjerte. I generasjoner har Utøya vært en enestående arena for unge på venstresiden som har kombinert politisk aktivisme og fritid. Utøya er den lille øyen med stor betydning.
Utøya er din øy.
I år ble sommeren på Utøya dessverre ikke som vi ønsket. Koronakrisen har rammet verden, Norge - og dessverre også Utøya hardt. Selv om vi må vente en stund, så vil fergen vår frakte flere bankende hjerter over, telt skal igjen bli slått opp på det grønne gresset.
Vi gleder oss allerede til å se dere alle neste år.